tirsdag 8. januar 2013

Florida 19. - 28. desember 2012

Gulkronehegre - adult. I slekt med natthegre. Flere har blitt sett på Azorene de siste årene.


Etter en vellykket ferie i Florida i fjor jul - bestemte vi oss for å tilbringe juleferien der også i år.  I år var vi 3 dager i Miami for deretter å kjøre til østkysten av Florida til en øy som heter Sanibel,

Fuglemessig hadde Miami lite å by på - bare noen Lattermåker og Kongeterner på stranda.

Miami by night.
Etter 3 dager med storbyliv kjørte vi vestover gjennom Everglades - et gigantisk våtmarksområde som dekker store deler av sørlige Florida. Området er flatt som en pannekake med siv og vann. Vi gjorde ingen stopp her, men kunne se både aligatorer og store slanger langs veien...

Everglades er utrolig stort - og flatt!





Endelig kom vi til Sanibel Island - en fredelig ferieøy, kjent for sin avslappede atmosfære og gode vinterklima. Her var vi i 6 dager, og endelig kunne jeg dra ut i naturen å se og fotografere fugler...

Kongeterner, Prærieterner og Splitterner.
Det første som slo meg var hvor utrolig tamme alle fuglene var her! Den godt befolkede stranda var dekket med Sjøfugler og vadere. Store flokker med Kongeterner, Prærieterner, Splitterner, Amerikasaksenebb, Lattermåker og Ringnebbmåker satt på stranden og flyttet seg knapt når noen gikk gjennom flokkken.

Jeg hadde 500mm linse med 1.4x converter med meg, men fant fort ut at converteren kunne jeg bare ta av. Det som var mest uventet var at arter som f.eks. tundralo kunne beskues ned til 2 meters hold! Jeg er ikke kommet helt over det ennå, men tydligvis er amerikanerne et snillere folkeslag, siden fuglene ikke er redde...
Her er noen av godbitene jeg fikk sett på den kombinerte familie og fugleturen....


Tundraloene var de eneste store loene som overvinterer i Florida. Vanlig på stranda - og veldig tamme!
Snølo var vanskelig å å se der den lå og slappet av i sanden. Utrolig liten og også den - tam.

Willetsnipe er sett et fåtall ganger i Europa - Bl.a. i Larvikområdet en vinter på 90-tallet.
Som dere ser så var det en fryd for en fotograf og gå rundt og nesten bare tenke på lys og bildekomposisjon når en skulle fotografere. Solskinn er jo ikke lett lys, så det gjaldt å utnytte morgen og kveldslys - og når det kom litt skyer var jeg raskt oppe på rommet for å hente kameraet...

Splitterne - Denne amerikanske underarten er i ferd med å splittes fra vår hjemlige...

Amerikasaksenebb - Den heter skimmer på engelsk. Dette fordi den "skimmer" overflaten på vannet med nederste del av nebbet, og lukker det når den treffer fisk! Arten er utsatt for forurensning - og mange møter en ublid skjebne med vår forsøpling på havet.

Kongeterne - vanlig art på begge sider av atlanteren.

Lattermåke. Vanligste måkearten vi så.

Prærieterne - bandittmaska avslører den på vinteren!

Ringnebbmåke - En bombe som kanskje er lett å overse hvis man ikke alltid har den i bakhodet..?

Fiskeørn var utrolig tallrik, og hekket langs veien og stranda. Den fanget fisken blandt badende turister på få meters hold!
Hvithodeørn - ungfugl. Ikke så veldig ulik en ung havørn?
Kanadahettemåke. Legg merke til svart tynt nebb og de rosa bena. Sett flere ganger i Norge.
Denne måken skapte litt hodebry til den omsider reiste seg opp og hadde gule bein... Det viser seg at mange sildemåker som hekker på Island overvintrer på østkysten av USA...
Like i nærheten av hotellet jeg bodde, var det et naturreservat som heter JN "Ding" Darling National Wildlife Refuge. Der var det tilrettelagt med observasjonstårn og veier og stier. Her var fuglene litt mer på avstand, og converteren måtte på igjen...

Amerikasandlo har bl.a. svømmehud mellom tærne - og en helt annen lyd..

Flekksnipe - Kraftigere nebb, gulere bein og mønsteret på vingen avslører den i vinterdrakt...

Gulkronehegre - ikke så ulik natthegre i ungfugldrakt.

Gulstrupeparula er en av de få parulaartene som overvintrer regelmessig i USA
Nordmyggsmett - en fluesnapperaktig fugl som lite trolig dukker opp på våre kanter.

Hjelmfiskand hunn og hann. Flere funn fra Irland og Island antas å være ekte vare - de fleste som blir sett i Norge er trolig rømte burhøns...

Hvitpelikan - vanlig standfugl
Brunpelikan - likeså

Lundpett - vanlig og eneste spetten jeg så.

Pygmesnipe - som en liten temmincksnipe, men veldig liten!

Spurvedue - veldig liten, lokalt vanlig.

Tobeltelo - En drømmeart for mange europerere da den har dukket opp flere ganger her - og gjerne vinterstid...

I denne willetsnipeflokken satt det tre kortnebbekkasinsniper. Da jeg spurte en lokal fuglekikker hvordan han skilte kortnebbet fra langnebbet så sa han; Det er enkelt - vi ser aldri langnebbet i saltvann som her - bare i ferskvann... Ikke akkurat artsbestemming men...


Totoppskarv er nok også en art som bør ligge i bakhodet når vi er ute å kikker - pluselig er den der bare...






Denne snøhegren tok jeg bilde av med mobiltlf. på 40 cm avstand!
Også egretthegre kunne jeg nesten ta på! Legg merke til alle hegrene som står nede på stranden...
Litt av grunnen til at fuglene var så tamme i Sanibel. De fikk seg en småfisk i ny og ne... På bildet ser vi brunpelikan, egretthegre og snøhegrer.
Dette bildet er også tatt med vidvinkel på mobiltlf på ca. 1,5 meters hold!
Som så mange andre steder i utlandet var det tilrettelagt for fuglekikking i naturreservatet

Strandkunst...

Florida er kjent for aligatorer - denne våget jeg meg innpå ca 8 meter...
Sanibel er mest kjent for skjell-entusiaster. På stranden kan du finne mange forskjellige sorter..



Hesteskokrabben ligner på en levning fra fortiden. Den er et edderkoppdyr som kan bli stor som en fotball

Firfisler på bassengkanten...
Bil er man nesten nødt til å ha i Florida.
Det er vanlig med "Wildlife-drive" i reservatene: En enveis-kjørt vei på mange kilometer der man parkerer på høyresida og kjører på venstre.

Den beste tiden er nok tidligere på høsten, men pga. det milde klimaet i Florida er det endel fugler som velger å overvintre her istedet for å trekke til Søramerika. Uansett så var dette en kombinasjonsferie med familien, så fuglekikking måtte derfor stille seg i andre rekke - men gøy var det lell.