torsdag 16. april 2015

Tur til Side, Tyrkia 26. mars - 2. april

Da jeg aldri hadde vært i Tyrkia, og anledningen bød seg i påsken, tok vi sjansen på et 5-stjerners hotell like uten for byen Side i nærheten av Antalya. Jeg hadde allerede sjekket på google earth hvordan hotellet lå til i terrenget, for å forsikre meg om at det gikk an å se på fugler i nærheten.

Det er ikke bari i Norge vi har fine fjell og vakker natur....
De to første dagene var det regn og torden, og jeg måtte bruke paraply.. Det skulle vise seg at regnet hadde gunstig innvirkning på trekket, da det nærmes ramlet fugler inn de første dagene - hovedsakelig sylviasangere..

Paraplyskåding
Området i nærheten av hotellet var preget av sanddyner/ørken med spredte busker og småtrær. Det var et yndet område for blandt annet topplerke, steinskvetter og sylviasangere. En steppehauk hann patruljerte området daglig. Av andre rovfugler så jeg svartglente, myrhauk, sivhauk, jordugle og tårnfalk daglig - men ikke i særlig mengder.

Topplerker var svært vanlig i området.

Isabellasteinskvetten var vanlig å se.

Middelhavsteinskvett hann.

Middelhavsteinskvett hunn.

Steppehauk hann.
Etter et kraftig regnskyll/tordenvær andre dagen var det plutselig sylviabonanza rundt i buskene, og jeg kunne ha Rødstrupesanger, Svartstrupesanger, Møller, Munk, Mestersanger i samme buskas!

Rødstrupesanger hann

Svartstrupesanger hann er en karismatisk fugl som jeg aldri får sett nok!

Svartstrupesanger hunner og unge hanner er mer anonyme. Kraftige vingetegninger avslører dem...

Rødstrupesanger hunnen er også ganske diffus i fargene i forhold til hannen.

Mestersanger virker å være ganske sky, og var ikke så lett å komme innpå.. Ny verdensart for meg.
Dverglerkeflokker på opptil 70 ind. fløy rundt i området.

Ørkenløper er ikke en veldig vanlig fugl i Tyrkia, men ses av og til på trekket. Denne var på stranda. Ny verdensart for meg.

Viktig å sjekke alle troster - dette er en steintrost.

Furusanger er den tidligere østlige bonellisangeren. Foruten den helt spesielle linerleaktige lyden når den hopper rundt i buskene - er den gråe nakken og halskragen et kjennetegn.
 Et steinkast unna sanddynene lå det et frodig jordbrukslandskap der kornspurv, rødhodevarsler og cistussangere sang om kapp. Blandt arter jeg så her var eksempelvis Sørnattergal, Rørsanger, Trostesanger, Cettisanger, gulerler, og rovfugl...

Hvitpannevarsleren er egentlig ganske tillitsfull når den blir vant med deg. Denne jaktet bier! rett rundt der jeg stod...

De fleste gulerlene jeg så var av underarten feldegg...

Kornspurven virket å være en vanlig hekkefugl i området - og sang overalt... Se video av sangen nedenfor.

















Jeg så også flere av våre norske trekkfugler som linerle, trepiplerke, hortulan, men mere spennede arter som f.eks rustspurv trippet rundt i samme selskap...

Rustspurv hann


Rødhodevarsler hann - muligens av underart niloticus
Tyrkia overrasket på mange måter, både natur og folk var helt topp - ihvertfall i området vi bodde. Hotellet var preget av tyske turister og hold høy standard.

Hotellet vi bodde på het Roma Beach Spa & Resort

I slutten av mars var det full vår i det sørlige Tyrkia!
Strandområdet hvor bl.a. ørkenløperen holdt til...
Tyrkia kan anbefales på det varmeste, men jeg ville ikke ventet for lenge ut mot sommeren pga det kan bli svært varmt...
Jeg sjekker alltid på Google maps e.l . hvordan naturen ser ut der jeg skal. Hotellet jeg valgte er siste mot ødemarken - helt perfekt!





lørdag 12. april 2014

Florida for tredje gang 24. mars - 4. april 2014


Etter to rumjulsturer til Florida var det dags for å prøve en tur om våren. Jeg visste ikke helt når vårtrekket skulle være på topp, men det var ikke så langt unna... Vi (min kone og meg) reiste til Miami 24. mars og var hjemme igjen 4. april. Hvis jeg skulle fått med meg toppen av vårtrekket burde vi nok ventet et par uker med å reise - men da er det jo trekktid hjemme også. Så det ble litt kompromiss.

Vi dro først til Key West hvor vi var i 3 dager. Key West er USAs sørligste by og ligger på ca 24 grader nord. Det er et karibisk klima med 16 grader som lavest målte temperatur ever! Vi hadde mellom 24 og 30 grader, samt litt regn på turen fra Miami og ned.

Det var for det meste myrparula som jeg så i Key West. Den var overalt da den også overvintrer vanlig der.

Myrparula - Key West
Flekksnipe - Key West. Den hadde ikke fått flekker på brystet enda...

Ca. 113 km vest for Key West - midt i Mexicogulfen ligger Dry Tortugas, en bitteliten øy isolert i havet. Amerikanerne bygde Fort Jefferson her og er Amerikas utpost mot gulfen. Denne lille øya har en Utsira-effekt på trekkende fugl, samt mye hekkende sjøfugl som praktfregattfugl, Sotterne, Tøyleterne, Brunnoddy..
Idag er øya nasjonalpark og åpen for publikum. Inne i fortet er det gressplen og spredte trær som yrer av parulaer og annet knask! For å komme ut til øya kan du enten reise med katamaranen Yankee Freedom 3 (ca 750,- for dagstur inkl. mat og drikke) eller med sjøfly (noe dyrere).

Dry Tortugas National Park
Her er noen av artene jeg fikk se på øya de 6 timene jeg var der:

Brunnoddy - i full gang med reirbygging. Flere hundre par hekket her.

Gråkongetyrann - Stor som en varsler.

Hetteparula - en drømmeart for oss sjeldenhetsjegere... Kommer nok en gang :-)
Myrteparula


Klatreparula - Nok en drømmeart for mange fuglekikkere her på berget. Aldri sett i Norge, men mange kjenner til den...

Klatreparula kan også fødesøke på bakken.
Rødstjertparula - nok en drømmeart her i Norge...

Praktfregattfugl - Hannen kan blåse opp den røde halsposen til en ballong, men det er bare i kurtisen at den gjør det.

Rubinstrupekolibri - Hannen har metallignende skjell som endrer farge fra svart til rødt avhengig av vinkelen til sola. Dette er nesten den eneste kolibrien som trekker og hekker i øst-USA.

Rubinstrupekolibrihunnen er mer unnseelig.

Sotterne - hekket i hopetall sammen med brunnoddy på øya.
Etter 3 dager i Key West kjørte vi til Sanibel Island på vestkysten av florida. Her var vi også julen 2012. Mange av de overvintrende fuglene hadde dratt nordover og vårtrekket var ikke helt kommet igang. Likevel fikk jeg sett en del fugl. På Sanibel hekker det mye fiskeørn, og hver morgen fisket en flokk på nesten 20 ind på stranden blandt skjell-letere, tur-gåere og joggere. Det er mange som setter opp kunstige reir i stolper og lignende. Fiskeørna der er veldig lite sky og hekker gjerne i hagen til folk! Jeg hadde fiskeørn som fløy forbi meg på 2 meters hold flere ganger!

Denne fiskeørna hadde unger på parkeringsplassen ved Sanibel Lighthouse.
Det ble mye nærkontakt med fiskeørna.
Jeg ble kjent med noen fugletittere på Sanibel, og de traff jeg hver morgen på østspissen av øya. Det var her trekkfuglene pleide å komme inn på morgenen fra gulfen. Det ble ikke de store nedfallsmengdene mens jeg var der, men noe knask fikk jeg da sett og fotografert:

Amerikagråmåke ungfugl - En av måkene vi venter på fra vest...

Blåhodevireo - kan dukke opp i en hage nær deg...

Hvitbrynsvartspett - en diger spett som trolig har vært inspirasjonskilden til Woody Woodpecker (Hakke Hakkespett)

Plommeparula - en sjarmerendeog fargerik sak.

Stryparula - Også en av drømmeartene en høstdag på Beiningen! Denne er sett flere ganger i Europa. Den hølder seg litt oppe i løvverket som en fuglekonge.

Svaleglente - Denne har fanget en frosk..

Totoppskarv kan dukke opp i Europa, men trolig ikke i hekkedrakt.
Blåskrike

Nordtaggsvale - en forvokst sandsvalelignende fugl.
Langnebbekkasinsniper